Hybellivet — del 1

Vår eminente journalist Stian M. Iversen har nettopp flyttet inn i egen kåk på Nordnes. En artikkelserie i tolv deler skal skildre hans liv som ensom beboer i et av Bergens fineste strøk. Les første del, der Stian febrilsk prøver å komme seg opp i sengen.

Av Stian Iversen, 8. oktober 2007

Det var et positivt sjokk som møtte meg da jeg endelig flyttet inn. Jeg hadde for all del sett hybelen før, både en og to ganger. Først på visning, senere gjennom vinduet. Helvete. Sengen henger halvannen meter over bakken. Sett i sammenheng med Helene Aasebø, var sengen nesten like høy. Hun er 1.76. I alkoholens rus skal nok dette bli en morsom oppgave.

Løsningen er praktisk og morsom. For det første er det relativt plassbesparende på den 20 m2 lille hybelen, og for det andre har jeg alltid ønsket meg en ”hems”. Det er noe folkelig og nasjonalromantisk med ordet hems. Og ikke minst selve objektet hems. Mer eller mindre fjøslig. Etter to netter i ”hemsen” er jeg mer enn fornøyd. Sover som en bjørn.

Det er en lang vei opp til sengen til Stian.

Tungt skal det være. Stian har bestemt seg for å sove her oppe i natt. Ofte blir det med sofaen.

Klamrer seg fast i dynen, puten og sengetøyet. Det er så vidt det går.

Det gikk til slutt.

I dag fant jeg ut at jeg sover litt for godt. Som ansatt på Bergen Kulturskole, har jeg en viss form for møteplikt. Klokken 08:00 skal jeg være der. Vekking var stilt til klokken 07:00, men i en tilstand av ubevisst bevissthet, hadde jeg benyttet meg av funksjonen ”snooze” opptil flere ganger. ”Snooze” på norsk er ”slumre”. Hvem i helvete fant på denne funksjonen? Ethvert menneske vil, i et øyeblikk av desperat trøtthet, benytte seg av denne knappen. Det er så utrolig meningsløst og utspekulert. Vil de at vi skal komme for sent på jobb eller? ”For-sent-på-jobb-knappen” er hva den burde hete.

Første gang jeg oppfattet lyden var 07:48, tolv minutter før den hyggelige damen i resepsjonen forventer å se det trøtte trynet mitt. Utrolig nok møtte jeg opp klokken 08:16, og slo ny rekord (teknisk sett var det første dag på jobb med hybel). På 28 minutter spiste jeg frokost, ”stellet meg”, kledde på meg, laget matpakke og kom meg fra Nordnes til Bergen Kulturskole. Hybellivet er i gang.

Når vi snakker om å ”stelle seg”. Hvor ekkelt er det ikke å si at man ”steller seg”? Høres ut som om du har skiftet bleie på deg selv. Rett og slett ligger seg ned på et stellebord, tørker med intimserviett og skifter den skitne bleien. Fra nå av, bruker vi ”vaske seg” om ”morgenstellet”.

Problemet med å komme seg opp om morgenen, løses på denne måten:
Vekkerklokken plasseres i andre siden av rommet. Om morgenen finner sove-alibiet mitt, den onde underbevissthet, ut at ”snooze”-knappen ikke er å oppspore. Systemet er destruert. Stian vil øyeblikkelig våkne, og deretter legge ut på en desperat jakt etter den forferdelige lyden som gjennomborer øregangen.
Leserne oppfordres til å benytte seg av lignende metoder.